Innlegging av dren/rør i trommehinnen
Hos ØNH legen vil det bli vurdert om det er aktuelt med operativ behandling. Under en operasjon, fjernes væsken i mellomøret og legen kan legge inn et dren(rør) i trommehinnen slik at luft kan strømme inn i mellomøret og hindre at væsken hoper seg opp i mellomøret. Dren(røret) vil lufte mellomøret, og også forhindre hørselstap pga mellomøre væske.. Hvor mye hørselen bedres ved en operajon varierer imidlertid mye fra barn til barn. Drenet/røret sitter vanligvis i trommehinnen fra noen månder til halvannet år. Hvis et dren faller ut, må barnet av og til operere på nytt.
Ulemper med rør
Det er lite komplikasjoner til å få lagt dren i trommehinnen, men barnet må i narkose og vil ha et lite fremmedlegeme i trommehinnen. 1-2% får vedvarende hull i trommehinne som må lukkes ved operasjon i 8-12 års alder. Noen barn – opptil 1 av 10- blir mye plaget med renning fra ørene. Det er viktig å veie fordelene ved operasjon mot ulemper og risiko for komplikasjoner. Fordi de skal ha en liten narkose, og fordi det er trangt i øregangen prøver vi å vente med dren/rør til barn er 1,5 - men etter 1 års alder er det greit for de som er mye plaget.
Otovent
Det finnes en behandling der barnet blåser opp en spesialballong for å åpne kanalen som løper mellom det væskefylte mellomøret og svelget «Otovent». Tanken er at barnet har større sjanse for bedring innen tre måneder enn barn som ikke gjør det. Du kan få kjøpt slike ballonger på apoteket eller på nettet. En eske leveres med flere ballonger som hver kan brukes mange ganger. Barnet må vanligvis blåse opp ballongen med nesen tre ganger daglig. Dette må barnet fortsette å gjøre for å holde mellomøret fritt for væske. Noen barn synes dette er vanskelig.
Annen behandling
Noen leger anbefaler nesespray med steroider mot sekretorisk otitt, men det finnes ikke nok forskning til å si om det virker. Som ØNH lege anbefaler jeg ikke det til barn pga sekretorisk otitt. Steroider er betennelsesdempende midler og kan virke i tablettform, men dette anbefales vanligvis ikke på grunn av bivirkninger. Antibiotika, antihistaminer og slimløsende midler vil sannsynligvis ikke hjelpe mot tilstanden, og kan også gi bivirkninger.
Prognose
Fire av ti barn med sekretorisk otitt blir innen tre måneder bedre uten behandling. Noen barn, spesielt yngre, opplever imidlertid at tilstanden varer mye lenger. 1 av 20 barn under skolealder har tilstanden i mer enn ett år.
Selv om væsken forsvinner fra mellomøret, kan tilstanden komme tilbake. Flere enn tre av ti barn må gjennom to eller flere slike faser. Jo yngre barnet er, jo større er sannsynligheten for flere ørebetennelser med påfølgende sekretorisk otitt. Barn vokser vanligvis av seg denne tilstanden når de blir eldre. Sekretorisk otitt er uvanlig etter seksårsalderen.